De emosjonelle svikene vi ikke snakker om!

De siste årene har det blitt mer og mer tydelig for meg at vi holder på å lukke igjen hjertene våre. Kjærligheten blir vanskeligere og vanskeligere å finne, og vi begynner å slå oss til ro med at det er bedre å leve med et indre savn, enn å oppleve følelsen av å bli sviktet gang på gang. Forlatt for noen andre. Målt og ikke funnet bra nok. 

Når vi velger å være alene for å aldri bli forlatt igjen.

I innboksen min detter det inn en mail fra en såret kvinne. Hun vet ikke hvorfor men hun måtte bare skrive til meg. Hun som så mange andre, som daglig har behov for å lette på hjertet sitt til meg. I gjennomsnitt bruker jeg 3 timer hver dag på å svare på mailer fra ukjente mennesker. Mennesker som har behov for å være ærlige om hvordan de har det, til et menneske de håper vil forstå. Og det gjør jeg. Jeg forstår hver eneste setning, hver eneste tanke, hver eneste følelse. Men denne mailen den vekker noe større i meg og derfor må jeg dele. Jeg har fått tillatelse til å dele, dog med mine ord og ikke ved å gjennta hele mailen ordrett.

Han er ingen drittsekk!

Det er slik mailen starter. Hjertet mitt elsker han av hele seg fordi han er vakker og fin. Jeg vil ikke lenger skape negative følelser rundt han for å få det bedre. For å føle meg mindre sveket.

Jeg kan se henne for meg der hun sitter klokken 02 om natten og har bestemt seg for å tømme hjertet sitt. Ordene faller ned på «papiret» som en ustopperlig flom. Hun glemmer nesten å puste fordi det føles så godt å bare la alt falle ned. Helt ærlig og helt nakent.

Han var drømmemannen og hun var drømmekvinnen. De hadde det fantastisk sammen og han gav henne alt hun kunne drømme om. Og hun han. Kanskje mest hun, når hun tenker etter. Han elsket at hun var tilstede for han. Elsket det å bli elsket.

Jeg merker gjennom mailen at hun forstår hvor det gikk galt. Hvor hun mistet seg selv og dermed også mistet han. Glemte det viktige elementet av å føle at man vil være sin beste versjon for noen.  At noen krever noe av en. Det blir ofte ensidig. Den ene gir og den andre tar. Lettvint og ikke rett.

Nei han var ingen drittsekk. Han hadde bare ikke det som hun bør forvente av sin partner. Han var ikke mentalt sterk nok for henne og hun gikk i den samme fellen som alltid. Ble hjelperen. Ble pådriveren. Ble suttekluten til en mann som hun egentlig ble forelsket i av helt andre egenskaper enn de hun ser i dag.

Hun har gitt opp. Hun ønsker ikke å oppleve dette en gang til. Ønsker ikke å gi alt av seg selv og kjempe for noe hun vet kan bli bra.. hvis bare….

Så hun stenger av. Slutter å lete. Forblir alene. Som så mange andre. De later som at de har det best alene for å ikke føle svik og bli forlatt.

Hvem svikter egentlig hvem?

Det er litt som høna og egget dette med emosjonelle svik. Vi har en tendens til å legge sviket over på den andre, men egentlig er det oss selv vi bør ta en prat med. Vi snakker ikke om de emosjonelle svikene vi egentlig burde snakke om.

De emosjonelle svikene vi gjør mot oss selv.

  • Når vi mister oss selv.
  • Når vi tror selv om vi ikke vet.
  • Når vi nedgraderer våre grenser for å prøve å få noe vi vil ha.

Vi tør ikke lenger gå etter det vi vil ha fordi vi er redd for å bli sviktet, samtidig svikter vi oss selv ved å nedsette vår verdi for å ikke bli såret.

Jeg ser det daglig i jobben min. Single som er frustrerte fordi de «til og med HAN fikk jeg ikke match med» Eller «til og med HUN fikk jeg ikke match med» Samtidig tenker jeg, hvorfor skulle hun tro at du virkelig ville være med henne eller han, når hun vet hvem hun er og ser hvem du er?

Folk er ikke dumme. De vil ikke ha veldedighet. På samme måte som du ikke vil ha veldedighet. Du vil ikke være sammen med noen som du føler at er sammen med deg av veldedighet. Noen du vet kan få bedre enn deg, egentlig.

Det er sånn det føles for menn og kvinner når de velger å avstå fra noe bra. Noen som behandlet dem bra, men som de ikke selv følte seg verdifull nok til å bli behandlet bra av.

Vi glemmer å snakke om de såre følelsene. Om de emosjonelle svikene vi føler. Hvordan vi har det med oss selv og hvordan andre får oss til å føle oss. Det er bedre å gå videre. Avstå fra praten og heller gjemme følelsene der i dypet hvor vi slipper forholde oss til de.

Fix your shit, then we will see..

Løsningen er ikke så vanskelig som vi tror. Det handler bare om å tørre å lytte. Tørre å lytte til egne følelser og egne frykter. Tørre å snakke om hvordan man har det og ta tak i det som ikke fungerer. Ikke ved å få noen andre til å fikse, men ved å fikse selv.

Vi må slutte å leke sykepleiere for potensielle partnere og be dem fikse sin egen greie. Vi må bli tøffere som potensielle partnere og ikke grave oss ned i andres dritt for å kunne være sammen med noen. Sutring, klaging, negativitet over lang tid. Det er ikke noe du skal akseptere i en relasjon. Det er ikke din jobb å prøve å hjelpe den andre føle seg bedre over tid. Der og da, ja. Hver dag? Nei.

Vi må snakke om de emosjonelle svikene vi skader oss selv og andre med. Vi må tørre å reflektere og forstå verdien av å ta tak i egne hindringer kontra å prøve å hjelpe andre eller kreve hjelp av andre.

Du må være hel som et menneske for å kunne dele av deg selv med en annen. Du må se din verdi, vite hva du skal ha, og dele av deg selv til noen som ikke er avhengig av deg for å føle seg bra.

Vi kan snakke om at man må ha felles interesser, samme verdier og holdninger, være fra samme sosiale miljø så mye vi vil. Det er ikke DET som utgjør om en relasjon vil fungere i det lange løp. Det er hvordan man har det med seg selv. Hvor mye man vil kreve av en partner og hvor mye man har å gi.

Tenk litt over dette før du hiver deg rundt å skal finne noen igjen. Tenk litt over om du er klar for et forhold med den ærligheten det krever. Hvis ikke så la det være. Ta tak i dine hindringer først. Det kommer en ny vår til neste år også.

Hvorfor gå inn i kaos når du kan bruke tid på å finne roen? 

2 Comments

  1. Har du tips til hvordan komme seg over et emosjonelt svik? Føler meg lurt av han, men innser jo også at jeg lurte meg selv en god del.. Men hvordan komme seg videre etter å ha blitt avvist?

    1. Hei Vilde og så fint å høre fra deg. Det som er viktig å huske på er at alt du opplever gir deg kunnskap som er nyttig for deg videre. En avvisning handler om mange elementer og det er umulig å si hvorfor den andre avviste. Det som er utrolig nyttig er å analysere egne følelser for å se om det er noe man kan gjøre annerledes. Var du fornøyd med deg selv og din væremåte i «relasjonen»? Er det noe du kjenner at du ikke likte ved deg selv? Var det ting du gjorde, sa eller følte som du ikke likte at du gjorde? Skapte den andre personen noe negativt i deg via sin væremåte? Sett deg selv i fokus og kjenn på dine følelser. Det er disse tingene du skal ta med deg videre når du prøver på nytt. For å prøve på nytt det må du. Enhver date og en hver relasjon er ett steg i riktig retning hvis man lærer og endrer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *