Det er svake norske menn sin skyld at så mange kvinner er single i dag!

Som vanlig må jeg heve stemmen og skrike litt på en søndag. Denne søndagen har jeg faktisk revet meg i håret. Jeg er skuffa. Jeg er skuffa over menn som svikter. Jeg er skuffa over en ubalanse når det kommer til bra single i landet vårt. Dere kan si hva dere vil, men grunnen til at så mange norske kvinner sliter med å finne seg en kjæreste i dag, er fordi norske menn for det meste suger!  Spesielt de norske mennene i 45-50 års alderen. De er blitt noen skikkelige pingler. Pingler som svikter når det gjelder gang på gang.

Menn som sier en ting men gjør noe annet.

For 6 måneder siden tok jeg kontakt med haugevis av single menn og spurte hva de ønsket at jeg skulle gjøre for dem. De ville ikke bli matchet via matchmaking. De ville ikke gå på singelfester. De ville ikke gå på en til en date. De ville ha noe mer diskre men likevel mulighet for flørt og ikke den stive datingen med intervju metoden. Så jeg skapte Exclusive Club. En datingklubb hvor de kunne møte passende damer på lukkede klubbkvelder. Og de digget det. De meldte seg inn en etter en og gledet seg til det skulle bli klubbtreff.  Så en uke før begynte avbestillingene å komme.

En etter en beviste de at de ikke er mentalt sterke nok for kvinnene de skulle matches mot. En etter en beviste de at de ikke har det som skal til for å passe til de kvinnene som jeg har i klubben min. En etter en beviste de hvor svake norske menn har blitt, mentalt sett og at dette er hovedårsaken til at norske kvinner sliter med å få seg en bra mann.

Ubalanse i regnskapet.

Det er en enorm ubalanse i singel regnskapet for tiden. Når man ser på årsaken til hvorfor folk er single og hvem som er i de forskjellige kategoriene så forstår man at det ikke er lett for kvinner å finne seg en bra mann:

a) ikke er interessert i noe forhold

b) har ikke funnet noen de vil ha

c)  de har ikke gjort en jobb med seg selv for å kunne være i en relasjon.

Det er flest single menn i kategori c. Det er flest single kvinner i kategori b. Det sier seg selv at mennene er problemet her!

Kvinner føler at de ikke kan være seg selv, og det irriterer meg.

I min klubb har jeg masse flotte kvinner. Smarte glade og flotte kvinner som har gjort en innsats i livet sitt. Kvinner som fortjener en mann som er sterk nok til å se dem og sette pris på dem og som ikke føler seg truet av dem. Disse må jeg nå matche med yngre menn. Menn på deres egen alder er ikke mentalt sterke nok til å være sammen med dem. Menn på deres alder vil som oftes ha yngre mindre smarte kvinner som de ikke føler seg truet av. Det er et problem. Et stor problem.

Skal kvinner fordumme seg for at menn ikke skal føle seg truet? For at de skal få slippe å ta tak i sine frykter og sårbarhet og faktisk manne seg opp litt?

Vi snakker om at menn skal være sterke og vi ser for oss en rakrygget mann uten de De skal ikke vise følelser. De skal ikke grine. Det er helt motsatt. En mann som viser følelser som griner og som ikke er redd for å være seg selv 100%, han er sterk. Han er fin. Han vil damene mine ha. Hell yeah han vil jeg ha.

 

Jeg digger ærlige mannfolk.

Det er kanskje ingen tvil om at jeg digger ærlige mannfolk. Jeg digger menn som tør si det som det er og som ikke er redd for konflikter. Som kan se andre inn i øynene og stå for det de har sagt eller gjort. Som tar utfordringer og finner løsninger. Som ikke er redd for konsekvensene.

Den trygghetsfølelsen en ærlig mann gir er ubeskrivelig fantastisk. Det finnes faktisk ikke noe mer betryggende og godt enn en mann som du vet hvor du har og som du dermed også vet du kan stole på.

Men jeg tror menn har glemt verdien av seg selv. Jeg tror menn har glemt at følelsen de hadde når de hadde forsørger rollen, kan overføres til en trygghet og indre ro. Vi trenger menn, mer enn noe sinne. Vi er ikke skapt for å være alene. Vi liker å ha en mann som får oss til å føle oss trygg og ivaretatt. Det handler bare ikke om økonomisk trygghet lenger. Det handler om en mental trygghet. Det handler om å vite hvor vi har han og at vi kan stole på han og at han stiller opp for oss ved å være tilstede ikke ved å betale regningene våre.

Derfor må menn også slutte å føle at de ikke kan få seg dame uten at de eier ditt og datt. Ditt beste kort er å være tilstede og til å stole på. Gir du en kvinne den følelser i tillegg til å se henne og elske henne så er hun din for alltid.

3 typer menn vi ikke vil ha:

1. Menn som går rundt grøten.

Hver søndag popper det opp små hint på messenger fra diverse menn. De går rundt grøten. Sånn ca 140 ganger. Og jeg spør til slutt – Hva vil du? Hvorfor tar du kontakt.

-Nei vil vel bare chatte litt vel…. høre hvordan det går med deg og sånt…

Jeg er blond, men jeg er ikke dum! I 2017 er det ingen som tar kontakt med noen uten at de vil få noe ut av det. Om det er for å være grei så ønsker man likevel en tilbakemelding på at man er grei. Man er ute etter ros for det man gjør, eller oppmerksomhet eller noe annet.

Jeg snakker ikke om de som tar kontakt og lurer på om jeg vil være med på middag, eller treffes for en kaffe. Det er konkrete ting. De har et mål med samtalen og de tar kontakt med noe konkret. Jeg snakker om de som jeg ikke har noe forhold til som kommer med pjatt.

I denne kategorien finner man også de returnerende mennene. Mennene som ikke ville ha deg til noe seriøst, men som aldri helt klarer å gi slipp på deg, eller oppmerksomheten fra deg. Menn som popper opp når du er i ferd med å gå videre og gir deg en liten smule som du kan kose deg med eller få deg til å tru at du en vakker dag kan få hele kaka.

2. Menn som bygger luftslott og forsvinner.

Menn som fremstiller seg selv som reflekterte og ærlige og som bare leker med andre menneskers følelser. Som hopper fra den ene internettforelskelsen til den andre. Dag for dag. Uke for uke. Føler ditt og føler datt, men sannheten er at det bygges luftslott til den store gullmedaljen fordi det er tryggere. De har ingenting å tape på det. De skal forsvinne uansett.

Menn som har kastet rundt seg med komplimenter og fine fremtidsfraser og gledet seg som en liten unge til å skulle treffes. Og en dag eller to før treffet svikter totalt. Unnskyldninger om ditt og datt, eller i verste fall bare blir helt stille.

3. Menn som svikter når det gjelder.

En annen kategori som er ganske lik den over er menn som vil men får ikke til. Menn som gjerne hiver seg ut i en relasjon raskt eller som er veldig klare på at de er ute etter noe seriøst når man møtes. Og så når ting begynner å faktisk bli til en relasjon så kommer panikken og de hopper av. Menn som som bare forsvinner ut av det blå, helt plutselig en dag,  eller som unngår å svare på meldinger og tror at problemet forsvinner bare de later som om det ikke eksisterer. Disse kommer også ofte tilbake som returnerende menn og gjerne med sånn «hei hvordan går det – rundt grøten meldinger».

4. Menn som utgir seg for å være noen de ikke er.

Nummer 4 er egentlig den farlige sorten og de kan være så mentalt ustabile at de kan være livsfarlige. Ofte er dette menn som utgir seg for å være mentalt sterke og som har gjort en jobb med seg selv. Som er lei drama og som vil ha ei oppegående og mentalt balansert dame. Ei som er enkel å ha med å gjøre. Det er sånn de selger seg inn, fordi de vet at det er de som er mentalt ustabile og skaper dramatikk rundt seg hele tiden.

Med en gang de begynner å snakke negativt om ekser eller andre rundt seg… Løp. Løp for harde livet og ikke synes synd på han fordi han har hatt det så fælt og vært så uheldig med eksene sine.

Jeg husker han ene jeg datet i sommer som var en av den typen her. De sms’ene jeg fikk når jeg brøt «relasjonen» er jaggu verdt å printe ut og henge opp på kontoret. Oh my god!

Nei, gi oss de mentalt sterke og flotte mennene tilbake.

Gi oss de bra mennene tilbake si er jeg bare. Mennene som vi vet hvor vi har, som ikke er perfekte eller utgir seg for å være perfekte. Menn som får frem det beste i oss og ikke det verste i oss, fordi de ikke gjør oss usikre men trygge. Heldigvis har jeg noen slike menn i klubben min, og heldigvis klarer jeg innimellom å finne flere slike menn. Men det er en hard jobb og jeg bruker ekstremt mange timer på å rekruttere bra menn og ikke minst kontrollere menn som utgir seg for å være bra.

Finner du en bra mann, hold fast i han. Eller send han til meg. De er mangelvare. Det er sikkert og visst.

 

Peace Out!

Hilsen Tante Sofie! 😛

 

 

61 Comments

  1. Jeg har en del venniner som er singel og mye av det du skriver stemmer 100%! Jeg vil også legge til noe som mine venniner opplever gang etter gang-de «evige ung og ungkar» typen. De er fanget i fantasiland hvor de trenger aldri å forplikte seg da det finnes alt av drømmedamer og leketøy bare en tastetrykk unna. Og ja, det inkludere alt fra Tinder til escort prostituerte…om de mannfolk mellom 45-65 har noensinne vært gift eller samboer så har dem blitt singel og løper rundt som umoden og brunstig valper…jeg fortviler på vegne av mine flotte og sterke venner at de noensinne skal finne ekte trofastskap og kjærlighet med disse «gutter»!!! Huff!

    1. Hei Cheryl. I dag fikk jeg vite at det kjører en bil rundt i Oslo som markedsfører for en nettside som søker etter unge studenter til sugerdaddys.. jeg er sjokka over at det skjer i Norge. Altså ikke at det finnes sugerdaddys men at noen har lov til å markedsføre det! og jeg er så enig med deg. Heldigvis så treffer jeg også på mange flotte menn og har flere av disse i databasen på MatchMe.no så be venninnene dine registrere seg der 🙂

  2. Kunne pinadø ikkje vært mer enig med deg. Flott skrevet

    Problemet ligger litt hos mammene til disse mennene-de som på 60 tallet vaffal ikkje sku ha menn som sine menn, ergo oppdro de ofte sine sønner selv…,men glemte noe vesentlig, at alle barn trenger ulike rollemodeller. Selv oppdratt 2 søsken ( mine foreldre døde) og min søster var eg aldri bekymret for,men min kjøre lillebror har eg tilogmed i dag vært bekymret for om eg gjorde god nok jobb med. Om han manglet noe i oppveksten eg ikkje kunne gi. Eg spurte ham og han sa nei,nen eg tenker at han er en sterk fyr en flott fyr med stor hjerte, som er singel fordi han ikkje vil binde seg -ikkje min feil kanskje,men han vet jo heller ikkje hvordan man ER i forhold da hans foreldre var skilte før han mistet mamma…ergo var eg en fjortis mor og far…

    Tilbake til 60 og 70 tallets mødre som var frigjorte og laget myke menn som har NULL i de om hvordan er være en mann som tar vagjørelser og er en mann.
    Konflikten oppstår når sterke kvinner vil ha en venninne i stuen og en MR Gray på soverommet…og når menn vil ha en Madonna i stuen og en hore på soverommet. Dette er lite forelnelig..vi orker simpelthen ikkje bære så mange hatter hver eneste dag
    Kvinner er selvhjulpne…nesten for selvhjulpne..og eg ser ofte at menn fra andre land mener at Norke men er Pussywhipped og at Norske jenter er flotte men litt high maintanence….fordi de vil ha det tradisjonelle…menn betaler på date etc spoil me…men de skal også skifte bleier og ta farspermisjon.
    Utelukker det ene det andre ? Kanskje kaskje ikkje….menns hjerne er ikkje laget til å hoppe fra ene hjernehalvdel til den andre..slik damer sin er. Og noen ganger er de i den tomme boksen i hodet sitt når vi spør hva de tenker på…..der er aldri vi.
    Eg feirer forskjellene mellom kjønnene ikkje likeheten.
    Eg er veldig romantisk og vil gjerne ha en mann som er mann, og han trenger ikkje ta bleieskift da eg er ferdig med barn for lenge siden..men som du sier er den ja nei vet ikkje eg blir GAL av…..kom tilbake når du VET!
    Faktisk er menn i 20 årene mer mannete enn 40 50 åringer..tenk det du…flaut når eg er 51 og blir kontaktet av 20 30 åringener og eg føler eg har mer til felles med dere litt mer uredde live your life NOW innstilling enn de *gamle gubbene* på min egen alder.
    Faktisk kjenner eg at eg har også litt mer felles med menn fra andre kulturer som fremdeles ikkje helt er der med likestillingene -for den ahr tatt av i Norge -vi sloss for ting som er uviktig,men glemmer de viktige tingene. Likehet for kjønnene i samme arbeid = lik lønn, alle kjønn og legniner = likeverd og bør har alle de samme rettighetene. Etter det stopper det. Vi kan ikkje BLI lik -vi er ikkje reker..eller andre dyr som skifter kjønn..men ofte føler eg at menn er mer kvinnelig,men damer er mer mannlig og det skjer også i naturen når det er mangelvare på menn så stiger det frem sterkere kvinner som *blir menn* for å beholde standarden i flokken.
    Skjer bla i en skjell familie…de bor i klynger, når mannen dør,men det elste skjellet mann…noe å tenke på

  3. Det virker som det er bare menn som trekker seg i relasjoner til virkeligheten , som kan være vanskeligere for menn en kvinner pga forventnigene føles det som om kvinner forventer perfekte menn som skal være sterke på alle områder Om mannen feller en tåre så blir det sett på som en taper og må ikke ha meniger om kjærligheten slik den virkelig er . har dyselksi så jeg håper du skjønner hva jeg mener og skriver hilsen opptemisten

    1. Skjønner absolutt hva du mener Tord og jeg synes det er så trist at det er den oppfatningen mange menn har av kvinner, eller tror om kvinner. For kvinner elsker menn som er modige nok til å felle en tåre eller er ærlige om det de føler og tenker. Jeg personlig mener at feilkommunikasjon og feil tanker om hva kvinner og menn søker er hovedårsaken til at vi blir så usikre eller gir opp kjærligheten.

  4. Bra skrevet, og jeg er delvis enig. Skal si at jeg stusset litt da jeg leste overskrifte, og begynte med forutinntatt holdning på brødteksten. Men, du overrasket med god gjennomtenkt tekst.
    Jeg tilhører den kategorien du ikke har gitt noen bokstav, de som rett og slett ikke gidder et å gå inn i forhold. Jeg legger ikke skjul på det, hverken overfor venninner eller fremmede jeg skulle komme i kontakt med. Jeg elsker å være singel, den ukompliserte tilstand over å ikke bli misforstått, frihet til å være pappa på egne premiss, og å leve 100% kompromissløst på mine egne mannebein.
    For her er også en del av sannheten: Den norske kvinne har mistet sin kvinnelighet. Ja, jeg banner i kjerka. De har mistet sine verdier som omsorgsmenneske, for alt annet enn for sitt enebarn. Den verdenskjente økofeministen Vandena Shiva sier det treffende: Det er ikke noe feminisme i den vestlige feminismen, kun egoisme. Den handler om å være likestilt med menn i å karre til seg mest mulig verdier, tjene mest mulig penger, og være mest mulig synlig i media. Som Shiva sier, de er en like stor trussel mot en økologisk bærekraftig verden som de mennene de har utpekt som fiende. Du ser det i politikken, kvinner bidrar ikke påtakelig med en bedre tilnærming til miljø, innen finans, bidrar ikke nevneverdig til å dempe grådighet, eller innen merkesføring i media, hvor yogabilder i fantastiske positurer legges ut mens barna er i barnehagen. De er nesten like kritisk til flyktninger, og har totalt urimelige ideer om hvordan en mann skal være i deres drømmeforhold. Forholdene ryker så snart de har gjennomskuet at deres nye mann stort sett er like uinteressant som den forrige. Han nye vil heller ikke høre mer om den dumme venninnen, eller den evig kjipe kollegaen. Nok en gang viser det seg at han går inn i den tomme boksen, og heller ser Norge tape 0-6 for Tyskland, inklusiv analysen etter kampen, fremfor å høre om hennes nye ferieplaner til Maldivene. Hvorfor? Fordi ekte mannfolk gir seg en god f.. i slike tema, det er derfor vi er menn. Når vi har fått det vi vil x antall ganger (varierer fra mann til mann hvor mange ganger x er), så legger vi oss godt tilrette foran TV’en og lukker kvinnfolk ute av hodet, rett og slett for å få fred. Og, da, da går jo kvinnen rett i kjelleren, og… lurer på om det finnes en app for å finne seg den nye perfekte mannen. Du vet, de kvinnene som har skjønt dette, de finnes, de er godt gift og har en fantastisk mann, som får lov til å være… MANN. Så. siden jeg ikke har de egenskapene som de som er så heldig å finne den perfekte kvinnen fra starten av, så har jeg meldt meg helt ut av datemarkedet. Og hva er den beste metoden? I og med at den moderne norske kvinne vurderer også ut i fra en faktor, nemlig hvor stort rede har mannen laget for henne, så har jeg valgt å bo i min bobil. Den farter jeg land og strand med. Ingenting er morsommere enn å kle seg opp, gå på et litt fjongt sted, og si at jeg bor på fineste Skarpsno. Åhjaaa, hvor daaa? I bobil, sier jeg, rett over gat ved parken. Du kan formelig se svimerkene etter de høye hele mens hun søker sitt neste offer. God jakt, håper dere finner det dere søker, jeg skal på kanotur 😀

    1. Jeg forstår frustrasjonen du snakker om Lasse, men det er faktisk mange flotte kvinner som også har beholdt sin femininitet for de som ønsker det. Det er viktig å ikke kreve at noen skal være sånn eller sånn, fordi det å være den man trives med å være er ekstremt viktig. Kanskje litt dobbeltmoral når jeg her krever at mange menn skal endre seg? Det jeg krever er at de får det bra med seg selv og tør å være seg selv, ikke at de ikke skal være noen de ønsker å være. For de mennene jeg har snakket med som ikke lever opp til kvinnenes forventinger, de lever ikke opp til sine egne forventinger heller. De ønsker ikke å være slik de er, det er forskjellen 🙂

      1. Hele poenget her er jo at de FLESTE norske kvinner har feiet for sin egen dør, De er ikke urimelige fordi de har gjort en syk bra jobb med seg selv og trives enormt med livet de lever. Nå må menn feie for sin dør og oppgradere seg for å kunne fungere sammen med de flotte kvinnene. Selvfølgelig, det er ditt valg. Du kan forbli der du er og klage over kravstore kvinner, så du slipper ta tak i deg selv, men andre smartere menn bretter opp armene og gjør det de kan for å få regnskapet i balanse, ikke bare for å få en skikkelig bra kvinne, men for å være 100% fornøyd med seg selv i tillegg 🙂

  5. Beste artikkelen om menn og dating jeg har lest på lenge! Som mangeårig singel kvinne har jeg møtt ekstremt mange menn jeg kan plassere rett inn i disse kategoriene. Det er bare trist!

    1. Tusen takk for det! Heldigvis er det noen flotte menn som tør være seg selv 100% også, så vi får bare satse på at det blir flere av dem 🙂

    2. Kunne ikke være mer enig i den artikkelen. Ikke singel lenge men hver menn jeg har møtt passet akkurat rett inn i de fleste kategoriene. Tragisk.

  6. Dersom kvinner sluttet å være så vanvittig kravstore og høye på seg selv, slik dette innlegget beviser at dere er, så hadde dere lett fått dere en mann. Men når alle kvinner skal ha en topptrent millionær med kraftig hårmanke og ingen egne barn, ja da går dere på smell etter smell. Og dere er ikke «sterke» – dere er ufordragelige, selvopptatte og bortskjemte.

      1. Ja i våre tider så har ting endret seg også i forhold til dating. Spes på nettet. Om kvinner er kravstore eller ikke er ikke hovedproblemet, men heller ett problem hver enkelt har og hvilke forventninger man har til et ev forhold. Jeg er selv mann og singel, men ønsker riktignok å finne meg en flott jente som også tør være seg selv. Når begge tør være seg selv så forebygges nok mange potensielle konflikter fordi begge vet hvor man har hverandre hen som igjen gir trygghet. Selv er jeg 53 og fått noen år på baken og dertil livserfaring. Jeg tror du er en flott person Kristin, selvom jeg ikke har blitt kjent med deg så sier mageføleslen min det. Magefølelse eller intuisjon er nok noe vi alle har men ikke alle har valgt å kjenne på det og spes menn er ikke så flinke til det. Der er nok kvinner bedre på, men nå har jeg sett at intuisjon er det beste redksapet en har til å hjelpe ne å finne riktig vei i livet. Med mange hilsener til deg Kristin fra Tom Seeberg. PS: Du kan også finne meg på facebook også.

        1. Hei Tom. Så fint at du fant bloggposten min og skrev en kommentar. Nå vet jeg ikke om det var Kristin eller meg du henvende deg til, men jeg er veldig enig i det du sier. Les de siste innleggene mine så ser du enda bedre hva jeg mener er viktig i en relasjon. Ha en flott dag 🙂

    1. Ojsann, her var det sure miner og bitterhet i god blanding. Jeg forstår at du har blitt avvist og føler at det handler om at du ikke har det du tror kvinner vil ha. Eller at du kanskje har opplevd at en kvinne du likte ville ha en slik topptrent millionær med kraftig hårmanke og ingen egne barn, fremfor deg. Men at du har opplevd det betyr ikke at det er sånn for alle.
      De kvinnene jeg har daglig kontakt som er sterke og selvstendige og langt fra selvopptatte og borkjemte, savner menn som er trygge på seg selv. Egentlig punktum. Menn som vet hvem de er og som tenker at «Jaja, slik er jeg skapt, la meg gjøre det beste ut av det. La meg få en kvinne til å le så hun kjenner det i magen og la meg vise henne at jeg tar henne i mot hvis hun skulle falle. La meg overse mine indre frykter og usikkerheter og gjøre det jeg kan for å vise min verdi der jeg har muligheten til det»

      Og slik vinner man prinsessa og halve kongeriket! 🙂

  7. Hvis der er nogen der er skyld i noget som helst – så er det den oprørske morderiske sataniske feminist bevægelse! Konstant skal man høre på det er mænd, og mænd mig her. I skulle skamme jer, oprørske kvinder der vil af fri sex, og ret til at begå mord samt ødelægge familier.

    – Anders

  8. Lad hver med at platte den af på mænd hele tiden – og se jer i spejlet for problemet der begyndte det hele med deres oprør for fri sex, ret til mord og ændringer af familie værdier. Så træt af manipulerende kvinder der bagatellisere og nedvurderer mænd, vi hører det hele tiden. Har vi en mening og ej er enig med kvinder bankes vi ned af utallige kvinder med hånende ord.

    Hvordan skulle i forvente retfærdige mænd når i ikke selv vil have en Herre i huset til at være et eksemple for dem. Stikker af med Mandens børn og deraf forventer manden betaler ved kasse et efter i har stjålet hans børn.

    1. Jeg tar ikke alle menn under en kam i mitt innlegg. Anbefaler at du heller ikke gjør det i din kommentar. Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i det du sier.

  9. Denne artikkelen svarer seg egentlig selv. Kvinnen som har skrevet den har NULL selvinnsikt. KRav, krav, krav og mas og ingenting å tilby mannen. Hva har dere å tilby oss som VI vil ha. Nei, vi er ikke interessert i stearinlys og deres kjedelige ambisjonsløse sysler.

    Artikkelen oser forakt og nedlatenhet ovenfor mannen, hvilket vi selvsagt merker. Artikkelforfatterens tanker om sin egen selvfortreffelighet kjenner ingen grenser. Kvinnen er perfekt, mannen er problemet. Denne passiv-aggressive innstillingen stinker i lang vei og vi holder oss unna.

    Det vanvittige er at artikkelen hylles av andre like blinde og narsissistiske kvinner som artikkelforfatteren selv. De kravene dere har til menn, hva har dere å tilby slike menn? Deres halvfeite, kvapsete, bleike, cellulittbefengte, strekkmerkede, dvaske kroppen deres?
    Hvorfor skal jeg ikke finne en dame i 30-åra som er deiligere, fastere og strammere enn dere?

    Da dere var yngre, slankere og penere løp dere etter den klassiske drittsekken og alfa-hannen og pulte rundt og trodde dere var den som kunne nedre ham. Nå som dere er gamle, halvfete og rynkete og oppbrukte, så vil dere komme til oss og tro at vi behandler dere som prinsesser?
    Er dere helt virkelighetsfjerne??

    1. Så det viktigste for deg er at dama er deilig, fast og stram? Det sier vel egentlig mer om deg enn om de damene (meg inkludert) som du kjefter og smeller på i kommentaren din.

      For damene jeg snakker om de er hverken halvfeite eller har abisjonsløse sysler. De er flotte oppegående, smarte, vakre, innsiktsfulle, omsorgsfulle og fantastiske damer som ikke har andre krav enn at mannen skal være ærlig og trygg på seg selv. Det synes jeg absolutt ikke er for mye å forlange når du har så mye å tilby selv.

  10. Hm …
    – som Lasse Østervold overfor her, startet også jeg med litt foutinntatt holdning til dette innlegget. Og som ham ble jeg overbevist av tonen i det, og den åpenbare grundigheten du utviser her. Du skriver godt, og overbevisende.

    Jeg er ikke enig med Lasse i hans klage over moderne kvinners svakheter, men er redd for at det er hva du kan forvente deg av reaksjoner på et innlegg som postulerer menns svakhet så sterkt. Det blir veldig lett en svart-hvitt diskusjon, der man overgår hverandre i elendighets-beskrivelser. Og det tror jeg ikke mennesker generelt er tjent med.

    Jeg var aktiv på datingfronten for noen år tilbake. Fant min forlovede gjennom et nettsted. Ei sterk og flott kvinne, som i det øyeblikk hun trådte inn i mi stue fremstod som ei dronning. Men før jeg møtte henne, møtte jeg mange kvinner. Jeg er en mann som kan ordlegge meg (forfatter), og det er jo en liten fordel på et dating-nettsted, så det manglet ikke på interesse. Jeg er ingen rik mann, og ikke særlig kjekk å se på, men likevel var det nok av kvinner som ville møte meg, og som reagerte positivt på min væremåte. Ikke alle, selvsagt, men en jeg fikk kontakt med en god del.

    Jeg er en åpen og ærlig mann, som har gått mange mil i indre irrganger, men som vet å løfte blikket og by på meg selv, uten å dømme andre for deres liv. Det er en måte å være på som ofte gir åpenhet tilbake, som møtes med ærlige betroelser og interessante livshistorier.

    Mange av kvinnene jeg møtte hadde jeg interessante samtaler med, og mange av disse samtalene var veldig triste. Det var mange samtaler om menn som sviktet, om menn som jukset og løy, om menn som ikke kunne vise følelser og som var lite tilstede i samlivet. Det var samtaler om feilslåtte kjæresteforhold, om katastrofale datingtreff, og om miserable ekteskap som varte alt for lenge. Det var, for å være ærlig, emosjonelt utmattende å møte så mange kvinner med så triste historier.

    Men det ga et innblikk i menn, sett gjennom kvinners øyne, som var ganske interessant. Det var interessant som en observasjon av menn, og det var interessant som en større fortelling som lever blant kvinner om hvordan samliv utspiller seg.
    Innblikket handlet om menn som sviktet, ja, men ikke bare. Det handlet også om menn som ble misforstått, og som ble møtt med uforstand når de prøvde å gi uttrykk for sin kjærlighet.
    Og innblikket handlet om kvinner som ofre for ugjengjeldt kjærlighet, men ikke bare. Det handlet også om kvinner som ‘eier’ språket rundt kjærlighet og samliv, og som hevder sitt ståsted utfra en større fortelling om menn og kvinner i samspill, en fortelling som gir noen premisser om hvor veike/feige/dumme/upålitelige menn er i dette samspillet.
    Mange kvinner jeg snakket med var lite oppmerksomme på det ansvaret de selv hadde når samspillet ble dårlig, når hverdagen ble grå, når kjærligheten sluknet. De fortalte meg om episoder der mannen hadde dummet seg ut, og i noen tilfeller måtte jeg ærlig svare at: «Nei, han dummet seg ikke ut. Du dummet ham ut. Det han gjorde var å vise deg sin kjærlighet, og det du gjorde var å avvise det som dumt.» Jeg hadde noen samtaler der kvinner satt igjen med undring over egen dumskap, og med nye tanker om eget ansvar i samspillet med menn de hadde levd med.

    Du har mange menn som feiger ut, og du er frustrert over mange menn, så mange har jeg inntrykk av, at det nesten gjelder menn generelt. Du tar bladet fra munnen her, og snakker ganske hardt om oss menn, og våre dårlige kvaliteter. Du har rett i det meste av det du sier. Det står dårlig til med mange av oss. Og det er trist. Trist for mennene, trist for kvinnene, og ikke helt bra for de forholdene de forsøker å skape sammen.

    Og du har mange flotte kvinner i din ‘stall’, sier du. Det tror jeg deg på, og det håper jeg virkelig. De har gjort et arbeid med seg selv, hevder du, og det kan godt være det gjelder for de kvinnene du hjelper. jeg kjenner dem ikke, men vet at det finnes sterke og gode kvinner der ute.

    Men likevel, denne teksten din mangler noe for meg, noe som synliggjør det jeg selv hadde erfaring med når jeg datet: at kvinner dyrker en uskyld i forhold som ikke stemmer med at de var halvparten av forholdet som gikk skeis. At de litt for lett gir svarteper til mannen de var sammen med, og ikke så lett tar innover seg hvor dårlig de selv har oppført seg. Du synliggjør ikke at dette er del av en større fortelling, der menn allerede er tildelt rollen som den mislykkede. Tvertimot så styrker du den litt farlige fortellingen med ditt skjeve utvalg i denne teksten:
    ‘svake menn’ stilt opp mot ‘flotte kvinner’.

    Dette var bare noen tanker jeg fikk, etter å ha lest teksten, og svarene til den. Håper det kan være til nytte for noen.

    1. Dette var utrolig fint å lese Tomas. Jeg blir rett og slett så glad når jeg ser at det jeg jobber hver eneste dag med å fortelle menn fungerer i praksis. Det å tro på seg selv og se sin verdi gir menn større partnerverdi enn penger og utseende. Når de forstår dette vil de også få andre resultater med datingen sin. 🙂 Tusen takk for at du delte. Skal vise innlegget ditt til så mange jeg kan. Og hvis du har lyst til å dele dine erfaringer på på et event en gang rop ut. Har lyst til å sette i gang med selvfølelsekurs for menn etterhvert 🙂

  11. Her var det litt av hvert å ta tak i.

    Statistisk grunnlag
    Du sier at «…grunnen til at så mange norske kvinner sliter med å finne seg en kjæreste i dag, er fordi norske menn for det meste suger! Spesielt de norske mennene i 45-50 års alderen.». Nå vet ikke jeg hvor mange menn i denne aldersgruppen du har truffet eller på annen måte gjort erfaringer med, men la oss si at tallet er 100. Hvis vi samtidig anslår at denne aldersgruppen på landsbasis utgjør 20 % av befolkningen, betyr det at dét tallet er ca. 1 mill. «Dine» 100 menn er et dårlig representativt utvalg av den totale andelen. Det at 95 % av de mennene du har erfaring med/fra er «svake» betyr ikke at 95 % av _alle_ menn i samme aldersgruppe er det.

    Exclusive Club
    For det første virker det som at du med «Exclusive Club» har satset på et forretningskonsept som ikke fungerer helt som du hadde tenkt. Jeg vet ikke hvilket antall menn «haugevis» representerer, men kanskje du ikke gjorde god nok research før du realiserte idéen? Og når avbestillingen kom, gjorde du da undersøkelser for å finne ut hvorfor deltakerne likevel ikke ønsket å være med? I utgangspunktet kunne man anta at årsakene du lister opp med «En etter en beviste de…» er basert på tilbakemeldingene du har fått fra dem som meldte seg av. Ja, for det er vel ikke basert kun på antakelser?

    Ubalanse i regnskapet
    Du sier ikke noe om hvor mange som befinner seg i «a) ikke er interessert i noe forhold»?

    I «b) har ikke funnet noen de vil ha» kan man vel egentlig si at alle single (uavhengig av kjønn) befinner seg, så lenge man luker ut dem som bare er ute etter engangsgreier eller liknende surr.

    Og hva betyr egentlig «c) de har ikke gjort en jobb med seg selv for å kunne være i en relasjon.» Finnes det en eller annen form for prekvalifisering menn må gjennom? Og i så fall, finnes det en slik for kvinner også eller er de automatisk kvalifisert?

    Når det gjelder påstanden «Det er flest single menn i kategori c. Det er flest single kvinner i kategori b. Det sier seg selv at mennene er problemet her!» – her savner jeg et kvantitativt grunnlag, dette fremstår mer som en subjektiv vurdering eller oppfatning.

    3 typer menn vi ikke vil ha
    Her lister du opp 4 typer menn?:
    1. Menn som går rundt grøten.
    2. Menn som bygger luftslott og forsvinner.
    3. Menn som svikter når det gjelder.
    4. Menn som utgir seg for å være noen de ikke er.
    —————————————————————————————————

    Jeg sier ikke at det ikke finnes «svake» menn eller at de ikke finnes menn som kanskje kunne ha godt av å stramme seg opp. Samtidig tror jeg heller ikke at det _ikke_ finnes kvinner med forbedringspotensiale i en eller annen grad. Hvis målet er å tilby en tjeneste for matche menn og kvinner tror jeg man må kunne se ting fra begge kjønns perspektiv, fremfor å etablere seg på den ene siden og derfra angripe med tastaturmitraljøsen.

  12. Signerer Johns innlegg…

    Hypergami (https://no.wikipedia.org/wiki/Hypergami) forklarer også ganske mye. Kvinner har etterhvert blitt mer eller mindre likestilte med menn og klarer seg nå like godt alene som det menn gjør, men av en eller annen grunn søker de fremdeles etter gress som er litt grønnere enn deres eget. Pussig nok blir denne tendensen større og større jo mer suksessrike de er. Om din «datingpool» begrenser seg til menn som er minst like høyt udannet som deg og helst tjener litt bedre enn deg, sier det seg selv at utvalget blir mindre og mindre jo høyere du klatrer på stigen…

    Jeg har personlig meldt meg helt ut og det skal en del til før jeg orker å prøve mer. Jeg er langt nede på rangstigen sosial, har i beste fall et gjennomsnittlig utseende og jeg har en introvert personlighet, noe som i praksis betyr NULL mulighet hos kvinner generelt. At jeg av mine venner og familie anses som en veldig trivelig, hyggelig og lojal person har tilsynelatende absolutt nada betydning så uansett hvor hardt jeg prøver skjer det ingenting (og tro meg – jeg har prøvd)…

    Hva med å gi kvinner beskjeden om at om de skal finne en bra mann så må de faktisk ta litt ansvar selv også? Vi menn er for lengt leie av å være syndebukker for alt som går galt i verden – inkludert mislykkethet hos kvinner…

    1. Jeg skal fortelle deg en liten hemmelighet. Du er ikke langt nede på rangstigen av den grunnen du tror. Men fordi du velger å putte deg selv langt der nede. Du velger å gi opp fordi du ikke tror du kan leve opp til det du tror kvinner vil ha, og så er du helt på bærtur. Hadde du rettet deg opp litt i ryggen og bestemt deg for å være den beste versjonen av deg selv og skape en verdi for deg selv via din personlighet så hadde ting vært totalt annerledes for deg.

      1. Feil Ane!

        Jeg HAR som sagt prøvd og jeg HAR vært den beste versjonen av meg selv HVER gang jeg har forøkt å finne en partner, men det har ikke hjulpet! Jeg kan knapt si to ord om min situasjon før de har lagt beina på nakken og blitt borte…

        Holdningen jeg har nå kom altså etter flere år med prøving og feiling. Nå gidder jeg rett og slett ikke mer…

        1. Jeg skal fortelle deg det jeg forteller kundene mine som leter selv. Du må akseptere at 90% av de du møter på, ikke vil se verdien av deg. De har sitt å slite med eller har andre ting de verdsetter mer enn det du har å tilby. Det betyr ikke at det du har å tilby er mindre verdifullt eller at du ikke har det som skal til. Det handler bare om at du ikke har møtt henne du skal møte. Ikke la bitterheten fjerne deg fra det fine ved deg. Ikke la sinne og frustrasjon bli en negativ aura rundt deg som gjør at verdien av deg blir mindre synlig. Fortsett å være den du trives med å være og ikke bry deg om de som ikke ser deg som du er. For plutselig så står hun der og vil elske deg og forgude deg og gjøre det hele verdt det 🙂 Eller du kan ta kontakt med meg så kan jeg sette deg i kontakt med noen av de flotte damene mine som vil se verdien av deg med en gang 🙂

  13. Kan si det samme om kvinner.
    Ikke mang gode kvinner der ute.
    Fei for Deres egen dør så kommer nok mannfolkene.
    Ikke rart mannfolk vil ha en hustru fra Ukraina.
    Dem er familie orienterte og har sine kultur som er bedre enn Norge.
    Norske damer er dessverre lite familie orienterte.

    1. Problemet er ikke at mannfolkene ikke kommer. De fleste av damene «mine» har masse mannfolk som renner ned dørene deres, men disse mennene har ikke det som skal til for å vekke interessen hos dem. Det er flotte ord og fine fraser men ingen handling. de klarer ikke levere det de sier de vil levere. Det er hovedproblemet. For menn som ønsker en kvinne som skal ta vare på han og ta seg av hus og hjem og unger mens han går på jobb og gjør sine ting, så anbefaler jeg nok ukraina jeg også. 🙂

      1. He he, vel vel…
        La dem bare slite.
        Jeg har det fint med meg selv sånn jeg har det.
        Jeg tar til takke med en dame som kan godta meg for den jeg er og hva jeg har.
        Gjør hun ikke det, er hun ingenting å samle på.
        Kommunikasjon i forholdet er meget viktig så vel
        som forståelse, toleranse og tålmodighet ovenfor hverandre.
        Og like mye som menn driter på draget så gjør damer det også.
        Håper dine damer har tålmodighet og forståelse for livets utfordringer.
        Husk at vi alle sammen ikke er perfekte.

    1. Klubben er en så liten del av det jeg jobber med så nei, dette er ikke egenreklame. Men samtidig når du jobber med det jeg gjør så er alt du gjør egentlig markedsføring av deg selv og tjenestene du tilbyr. Jeg legger aldri fra meg jobben, den er med meg overalt. Og jeg liker at det er sånn.

      Målet med denne bloggposten var å vise et konkret eksempel på hvor svake norske menn har blitt.

  14. Så. Du er en fantasiløs ‘gründer’, Ane Hagen. Og – du var litt for sent ute når det gjaldt denne trenden. Kanskje du til og med tapte noen kroner. Synd for deg. Men for all del, skyld på omgivelsene. Du er jo et geni. Når det er sagt: Norske menn er kanskje stort sett vattnisser…

    1. Hvorfor fantasiløs? Fordi jeg gav menn det de ville ha? Jeg liker å stille spørsmål og få svar for å kunne forbedre tjenestene mine. Jeg skal jo bidra med noe godt og trenger å vite hva single selv føler det er behov for. Penger har jeg ikke tapt. Klubben min har en innmeldingsavgift, og de velger å komme på eventer eller ikke er helt opp til dem. Eventene er gratis for medlemmer og de betaler mat og drikke selv.
      Og nei noe geni er jeg ikke, men når jeg har fått til alt det jeg har fått til de siste årene kan jeg i alle fall ikke være helt dum heller 🙂

  15. Jeg må si meg enig dette gjelder svært mange menn men langt fra alle,det som er synd denne type menn ødelegger for oss andre som ikke er sånn,få og si det sånn svært ofte så skjemmes jeg å være mann i slike situasjoner.Men la oss ikke glemme det er endel kvinner som også er slik.Selv er jeg en «håpløs romantikker» jeg ser og behandler den jenten jeg er i forhold til som min princesse og elsker å være sånn.Jeg er nå langt fra perfekt men hvem er det,sålenge jeg prøver så godt jeg kan så bør det være tilstrekkelig. Det hele handler om gjensidig respekt,uten det er det ingen vits å ha noe forhold.Det er viktig å snakke sammen og ikke forbi en annen og alle forhold må pleies,Selv er jeg nylig ute fra et 4 år langt forhold hvor jeg føler jeg ble ført bak lyset og virkelig trodde min kjærlighet til henne var likt fra hennes side men tok dessverre feil.Jeg selv er gjerne den som gir for mye av meg selv både økonomisk og følelsesmessig,kanskje det var det jeg gjorde feil!! vi må huske vi er mennesker og ikke maskiner og den perfekte mann eller kvinne finnes nok ikke.Jeg tar nå meg tid før jeg går inn i et nytt forhold og håper jeg finner den «rette» tilslutt.Husk det er Ying-Yang i alle forhold det gjelder å både gi og ta.
    Hilsen en som fortsatt har tro på kjærligheten og samhold

    1. Ingen er perfekt, hverken du eller jeg eller noen andre. Det viktigste er å lære av sine feil og velge noe annet neste gang. Noen menn er sånn, noen kvinner er sånn. Poenget er at de som er slik som jeg beskriver i innlegget mitt har en jobb å gjøre. De fleste det gjelder velger å ikke ta tak i det de må ta tak i, men heller gå til motangrep å fremheve det negative i enkelte kvinner. Det er jo dumt, for det gjør ikke ting bedre.

      Hvis alle sluttet å legge skyld over på andre, men faktisk påtok seg den skylden de selv har, som voksne mennesker med ansvar for eget liv, så ville ting blitt så ekstremt mye bedre.

      Vi velger alle en partner. Det er vi som tar et valg. Vi kan ikke skylde på at partneren var dum, utnyttet oss eller annet senere. Det var vi som valgte han eller henne. Det er vi som har ansvar for valgene vi tar, og det er vi som har ansvar for hvem og hvordan vi skal være.

      1. «Hvis alle sluttet å legge skyld over på andre, men faktisk påtok seg den skylden de selv har, som voksne mennesker med ansvar for eget liv, så ville ting blitt så ekstremt mye bedre.»

        Sa hun etter å ha lagt skylden for at kvinner er single over på menn. 😀

        1. Jeg står utenfor som en tredjeperson og observerer innenfra hva som er hovedproblemet. Det blir noe annet enn å ikke ta tak i seg selv og skylde på alle andre.

  16. Hmm, jeg vet jo at kvinner stort sett er blottet for selv-ironi. Tydeligvis er de også stort sett blottet for (evne til) selv-innsikt i dagens situasjon. Er det er sammenheng mellom disse to?

    1. Kvinner i 30 årene som Bettina snakker om der har null problem med å få seg mann. Jeg har svært få kvinner på 30 som kontakter meg for hjelp eller som registrerer seg på matchme.no som ikke har mann innen et par måneder. Kvinnene jeg snakker om er 40+ og helst de på 55.

  17. Dette belyser at både menn og kvinner opplever det samme. Men det betyr ikke at det Ane skriver, ikke stemmer. Jeg har opplevd at det er akkurat slik, og hvis ikke Ane hadde skrevet om det, så ville ikke jeg og flere med meg sett kommentarene til dere menn om at dere har hatt lignende opplevelser. Det vil tydeligvis alltid være de som ødelegger for de som er seriøse. Jeg er ikke glad i hverken kvinner eller menn, som ikke klarer å være seriøse. Det er viktig å se at denne saken har to sider, og at begge sidene feiler på kjærlighetsfronten. Mange er preget av tidligere hendelser, og synes det er mer ukomplisert å være singel, og det synes jeg er en ærlig sak, så lenge en er ærlig om det.

    Synes det er flott å høre at du Tore har prøvd å være seriøs, og at du er flau på mange menns vegne for manglende seriøsitet. Jeg vil si det samme som deg at jeg er like flau overfor mitt kjønns lite seriøse oppførseler. Men heldigvis så finnes det flotte og seriøse menn og kvinner også. Det synes jeg er godt å tenke på. 🙂

  18. wow, menn blir sånn de må bli for å beholde «manndommen » sin fordi de føler seg truet! De har all rett!! Jeg kan forstå de, jeg har selv aldri vært i et forhold med en norsk mann og kommer høyst sannsynlig aldri til å gjøre det heller. Norske menn blir styrt av kvinner, kvinner i Norge er kanskje for sterke. Tabu å si det? Det er faktisk lov å være litt underdanig, det er faktisk lov å ikke alltid ha det siste ordet. Menn er menn og jeg er helt enig i at norske menn er «pussywipped».
    Til den grad der de foretrekker singellivet og one night stand realisosnhips bedre for det frigjør de fra alt stas og mas. Jeg skulle gjerne gått inn i det dypere. Men Hege ender en hilsen til alle norske menn. Få frem manndommen deres,behold den,ta kontroll og kvinner gjekk dere litt ned. Vi er sterke kvinner,ambisiøse og alt dette men la ikke det være greien som er viktig å vise frem i et forhold.kvinner og menn er annerledes. La en mann føle seg som en mann, la han ta avgjørelser. Vi vet uansett hvordan vi skal klare å snu de til å tenke anndereledes uansett men la de føle de er mannen i det minste!
    Det handler ikke om at menn er truet av damer sin selvstendighet osv, de vil ha følelsen av å være mann. Dette handler ikke om noe annet enn en følelse.
    Koster deg ingenting å ikke vinne alle diskusjoner, ikke være den som leder samtalen eller Alltid fremheve seg selv.
    Underdanighet kan være sunt av og til!
    # i Might Get my ass wopped for denne kommentaren

    1. Bra sagt Cecilie og det er helt sant. I kvinneuken er det kvinnene sin tur til å få passet sitt påskrevet. Jeg har en høne å plukke med dem også. Samtidig er det sånn at det er overvekt av svake menn som er hovedårsaken til at vi har så mange single i dag. Det kan vi ikke se bort i fra og det kan vi ikke late som om ikke er sant. jeg har blitt kjent med så mange flotte kvinner som har fått passet sitt påskrevet som for selvstendige eller for sterke men hvor dette ikke stemmer i det hele tatt når man kommer innpå dem. Når man TØRR komme innpå dem. Vi tror mer enn vi vet og det vi tror stemmer ofte ikke med virkeligheten.

  19. Flott innlegg. Kjenner meg veldig godt igjen her. Har blitt utnyttet for sex, penger ol opp igjennom årene av menn. Men verst var han siste jeg var sammen med. Trodde at NÅ hadde jeg endelig møtt MANNEN i mitt liv. Han ga så mye av seg selv. Ga meg komplimenter, oppmerksomhet, hørte fra seg hele tiden via sms eller å ringe. Kjøpte blomster ol. Han sendte tidlig melding i forholdet at han elsket meg. Og da vi var ute og gikk tur en gang kalte han meg kona si. Jeg ble rørt og tenkte at jeg nå hadde møtt en mann som elsket meg og så en framtid sammen med meg. ( I forhold til de andre som kun var ute etter å tilfredsstille sine egne lyster. Eller han jeg hadde et kort forhold til som lot meg betale for alt.) Jeg ble rørt av all denne smigeren, men samtidig var det noe i meg som ikke trodde 100% på han. Dette er for godt til å være sant liksom tenkte jeg. Men jeg måtte jo bare fortsette å se hvordan ting utviklet seg. Vi hadde et avstandsforhold, så vi så hverandre stort sett hver helg. Vi hadde begge barn i 17-20 års alderen. Så vi hadde mye tid til hverandre. Avstanden var tøff, men samtidig pirrende. Vi fikk jo kjent på å savne hverandre. Og var som nyforelska hver gang vi traff hverandre. Men samtidig ga denne avstanden meg en følelse av aldri å bli godt nok kjent med han. Vi brukte selvfølgelig lengre tid på å bli kjent og å bli varm i trøya. Etterhvert som vi ble kjent og møttes oftere, så jeg at denne mannen var veldig opptatt av kropp og utseende. Han var veldig opptatt av trening og kosthold. Han var 6 år eldre enn meg, så jeg følte meg litt som en ungjente da han skrøt av dette. Skrev til meg hver dag hvor vakker jeg var ol. Så etter 5 mnd kom hintet til meg om at jeg burde kanskje legge om kostholdet og begynne å trene mer. Jeg hadde ikke gått opp en kilo engang etter vi traff hverandre. Så han så jo hvordan jeg så ut når vi begynte å date. Jeg hadde en skål med noen karameller stående på bordet. Da han skulle dra tilbake til seg selv, pekte han på skåla og sa at den kan jeg sette bort til neste gang han kom igjen. Jeg tenkte at det skulle vel ikke han bestemme. Jeg hadde jo en datter, eller kanskje jeg selv ville ta meg noen.
    En kveld hadde jeg spist litt sjokolade. Utpå kvelden ble jeg litt kvalm. Da han ringte fortalte jeg om at jeg hadde blitt kvalm, og det kanskje av sjokoladen. Han reagerte med å bli sint og kjeftet til meg at jeg trengte ikke å spise søtsaker, kroppen trenger ikke det!!! Jeg ble helt satt ut og klarte ikke å svare tilbake. Etter dette prøvde jeg å gjøre det slutt. Jeg kunne ikke klare å leve med en mann som skulle bestemme hva jeg skulle spise. Det blir for stressende. Jeg hadde også sett litt andre sider av han. Han hadde to gutter. Derav den ene var gullungen, fordi de delte samme sportslige hobby. Jeg så han var ekstremt opptatt av sønnen og hobbyen. Jeg så temperament og en mann som skulle bestemme. Han hadde også byttet jobb et par ganger i tiden vi var sammen. Han fikk meg tilbake etter å ha lovet å skjerpe seg. Han hadde egentlig snakket om seg selv angående trening og vekt. Og ville ha meg med på å lasset slik at det var lettere for han å gå ned. Tiden etter ble ting bra. Ihvertfall for en stund. Jeg så at denne mannen ikke trivdes i sitt eget selskap. Han hadde ikke kontakt med seg selv og trengte oppmerksomhet og bekreftelser fra både meg og omverdenen. Har aldri opplevd før at en voksen mann tok så mye selfies av seg selv. Han sendte selfies til meg stort sett hver dag, og jeg måtte gi han bekreftelser på hvor flott og fin han var. Fordi det var jo det han var ute etter å høre.
    Han fikk et nært forhold med en nysingel kollega som han hjalp med å selge leilighet og flytte for. Jeg oppdaget at de også var sammen med hverandre på fritiden. Jeg tok dette opp. Og han nektet for at det var noe imellom dem. Og ting roet seg ned.
    Det skjedde så masse under vårt forhold. Kunne nesten skrevet en bok om det. Han hadde et nært forhold med sin mor. Ringte hverandre nesten hver dag. Han måtte nesten ha bekreftelser og godkjenning av henne til tider.
    Jeg kjente at avstanden begynte å tære på forholdet. Og alt jeg hadde vært igjennom med han. Alt hadde vært så frem og tilbake. Jeg begynte å bli sliten og utbrent. Jeg konfronterte han med at hvis vi skulle flytte sammen, var det han som måtte flytte på seg. Fordi jeg hadde skolebarn og ikke han. Han kunne lett få seg jobb fordi han jobbet i helsevesenet. Han hadde vært gift to ganger før, og ett forhold før meg. Og hadde opparbeidet seg en del gjeld. Jeg var selvfølgelig usikker på om jeg gjorde det riktige. Jeg hadde vært alene i mange år før han og savnet så en kjæreste og dele hverdagen med. Og alle vet jo hvor vanskelig det er å finne en kjæreste i dag. Samtidig hadde jeg ikke så mange venninner. De jeg har er allerede opptatt med barn og samboere. Så det var vel tanken på å bli helt ensom igjen som gjorde at jeg tviholdt på denne mannen.
    Han bestemte seg for å flytte til meg. Og hadde noen jobbintervjuer kommende uke som han skulle på. Han hadde informert alle om det nå. Etter 1.5 år sammen skulle vi flytte sammen. Jeg både gruet og gledet meg. Han kom på besøk til meg og han virket litt amper på meg. Noe jeg hadde sett mer og mer til den siste tiden. Tross, så hadde vi en fin kveld og avsluttet med sengehygge.
    Dagen etterpå gjorde han det slutt med meg. Han klarte ikke å flytte på seg. Han var redd han skulle miste seg selv. Hva faen tenkte jeg. Miste seg selv….hva har ikke jeg gjort. Jeg har støttet han i alt. Brukt så mye av mitt liv, min tid på denne mannen. Han har fått lov til så mye. Jeg har vært tolmodig med det meste og gått tilbake til han minst tre ganger da jeg prøvde å gjøre det slutt. På grunn av ting han sa eller gjorde. Dette var dråpen for meg. Og han gjorde det slutt når min datter var tilstede i huset. Han tok med seg tingene og kjørte av gårde. Igjen knakk jeg sammen. Jeg opplevde sinne, smerte, gråt og lettelse. Alt på engang. Men verst var det at min datter så hvordan jeg knakk sammen. Og at han satte meg i den situasjonen. Han av alle som jobber som miljøterapeut med barn og ungdom. Ironisk, men i den perioden han ville slanke meg, jobbet han med ungdom som slet med spiseforstyrrelser!!!
    Han angret seg dagen etterpå at han hadde gjort det slutt. Men for meg var alt over nå. Han prøvde å få meg tilbake i over ett år. Sendte masse hyggelige meldinger. Bilder som minnet på oss fra turer vi var på. Alt for at jeg skulle gi etter å komme tilbake.
    I mens hadde jeg kommet over en artikkel i VG om narsisistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg kjente meg så godt igjen. All denne Lovebombingen han drev med til tider. Spesielt i begynnelsen for å få meg på kroken. « Kona mi», du liksom. Hele forholdet har jo kun dreid seg om han. Jeg skulle være en som han brukte som narsisistisk forsyning. For at han skulle føle seg bedre og klare hverdagene. Jeg følte meg som en container/psykolog til tider for han. Husker han sa en gang at han måtte ha ting å se frem imot for å fungere og ha det bra.
    Jeg har hørt at hans tidligere ekser har også slitt med han. Hans væremåte og temperament.
    Han har i dag ny dame. De står frem på Facebook som nyforelska. Så under ett av profilbildene hennes at han hadde skrivd: vakre kjæresten min. Og da hadde de vel kun vært sammen i knappe to mnd. Fordi to mnd før hadde han sent meg en SMS for å få meg tilbake. Så her er hans neste offer. Lovebombingen har begynt hos henne slik som hos meg.
    Jeg har vært utsatt for en av de verste menneskesortene. Jeg har hatt terapi etter dette forholdet.
    Jeg har nå snart 1.5 år etter dette forholdet ikke vært på noen dater. Jeg har hatt mannfolk så langt oppi halsen. Er livredd for å møte på en slik person igjen. Han har ødelagt meg fullstendig. Har fått ennå lavere selvtilliten enn jeg hadde. Nå i dag, sitter jeg med en følelse av at jeg aldri vil vise kroppen min igjen for en mann. Frykten for å høre at de ikke er fornøyd med meg osv. Jeg har prøvd meg på noen dating sider. Men har blit helt paranoid. Jeg finner feil ved alle. Hvem gjemmer seg bak det flotte smilet/øynene og den flotte teksten du har lagt ved ditt profilbilde tenker jeg. Hvor lang tid tar det før ditt sanne jeg kommer frem?!
    Jeg har blitt fortalt at etter et slikt forhold blir du aldri deg selv igjen. Ihvertfall ikke på mange år. Det tar tid å bygge seg opp igjen.
    Jeg har i dag brukt mer tid på meg selv. Datteren min, familie og jeg jobber masse. Dagene går. Men er fortsatt skeptisk til menn. Og vet ikke om jeg orker å begynne å date igjen. Noensinne. Er helt utbrent på det området desverre.
    Innlegget ble langt, men jeg ville si min historie. Fordi den er veldig viktig. Sikkert menn som også har opplevd å være sammen med narsisistiske kvinner. Som også har blitt utnyttet, luftslott som har blitt bygd osv.
    Ser jeg menn med for mange selfies eller noen som skriver altfor smigrende, blinker de røde varselslampene. For hvordan skal jeg vite om de mener det eller ikke?!

    1. Tusen takk for at du deler din historie Johanne. Du aner ikke hvor mange kvinner og menn som har opplevd det samme som deg, meg inkludert. Jeg spiser slike menn til frokost nå, de kommer ikke innpå meg lenger og det er fordi jeg har sluttet å se på meg selv som et offer som synes synd på meg selv. La dette være siste gang du snakket om han og delte historien din om hva han har gjort mot deg og hvem han er. Ikke bruk energi på det igjen for å få trøst og føle deg bedre, for det påminner deg bare om følelsene du hadde da og nå. Tørk tårene, gi deg selv masse egenkjærlighet. Ta vare på deg selv mentalt og fysisk. Les bøker, spis sunt, hold deg i aktivitet og omgi deg med mennesker som viser med handlinger og ikke ord at de virkelig bryr seg om deg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *