Hva gjør du når en mannlig kunde stryker deg på låret, i hans bil, etter et første møte.

For meg er vennskapelig tone viktig for å være en god matchmaker. Det nytter ikke å holde det på et profesjonelt nivå, som man så fint sier. Da blir jeg ikke kjent med dem slik jeg må. Da blir det på overflaten og ikke i dypet, slik som det er nødvendig for at jeg skal lære dem å kjenne skikkelig. Jeg klemmer og jeg deler av meg selv for at de skal dele. Jeg skaper dype bånd med mine kunder, som jeg opprettholder resten av livet. Det har aldri vært noe problem for meg å være sånn, frem til en dag i Januar i år.  Det gjorde noe med meg, og jeg har fortrengt episoden, frem til nå. 

Hvor går grensen på hva som er lov og ikke lov?

Jeg trenger rett og slett andres synspunkter for å forstå de følelsene jeg sitter med, angående denne episoden. En episode som jeg har valgt å putte i det rommet i hjernen hvor man legger vekk ting man ikke takler å forholde seg til, eller helst vil glemme.  Hva har jeg rett til å tenke? Hvordan har jeg lov til å reagere? Hva bør man gjøre når noe slikt skjer?

Jeg synes det var rart at jeg ikke tenkte #metoo med automatikk i det det skjedde. Det burde jeg jo gjøre så mye snakk om #metoo som det var i 2017. For det føltes krenkende der og da når det skjedde. Det føltes som om han invaderte mitt privatliv og tok seg tilrette ved å utnytte relasjonen vi hadde. Som om han visste at jeg kanskje ikke ville reagerere på det fordi vi hadde den relasjonen vi hadde.  Han var min kunde.

Hva var det som gjorde dette så ekkelt og vanskelig for meg?

Jeg har gitt noen kraftige ørefiker til menn på dansegulvet opp gjennom, samtidig som jeg ikke reagerer med samme negativitet hvis noen jeg dater eller en venn stryker meg over ryggen eller på armen som et tegn på hengivenhet. En jeg dater hadde jeg heller ikke reagert negativt om han hadde stryket meg på låret i bilen hans, selv om jeg kanskje ikke hadde gjeldgjelt hans følelser.

Det handler om settingen vi er i, og jeg mener at vi må få lov til å bruke våre dyriske instinkter til å vise en følelsesmessig interesse.  Samtidig skal vi ikke utnytte en mulighet til å gjøre dette når den andre kan føle at tilbakemelding ikke kan gis. Da blir det å ta seg tilrette og utnytte en situasjon, og det var det jeg følte denne kunden gjorde den gangen. Det var det som gjorde at jeg følte meg krenket.

Her sitter jeg i en bilen, med en kunde som har betalt meg 55.000 kroner for å finne en kjæreste til han. Jeg har vært hjemme hos han på første møte (som jeg alltid er med mine kunder) og fordi han hadde så mye å snakke om hadde han tilbyd seg å kjøre meg til flyplassen, slik at han fikk mer tid.  Jeg vil at mine kunder skal få mest mulig ut av dette første møte vi har så jeg sa selvsagt ja til dette.

På vei til flyplassen dreide han samtalen over på meg og min private situasjon. Hvorfor jeg var singel og hvorfor jeg selv ikke fant noen. Jeg har ikke noe i mot å snakke om meg selv og hvorfor ting er som de er, fordi jeg vet at det skaper tillit hos kunden at jeg deler.

Men så sier han et eller annet (som jeg ikke har sjans til å huske) og så stryker han meg over låret mens han ser på meg.

Jeg husker jeg stivnet til. Alt av tanker i hodet forsvant og jeg kjente hvordan ansiktet mitt skapte et så naturlig ansiktsutrykk som mulig for å ikke vise hva jeg følte der og da. Den iskalde følelsen som ilte gjennom kroppen min husker jeg som om det var i går. Som om det var for 5 minutter siden. Det at jeg følte det som jeg gjorde gav meg også et signal om at dette ikke var ok.

Jeg husker ikke resten av den bilturen. Jeg vet jeg snakket og latet som ingenting, men jeg merket at jeg gledet meg til å komme meg ut av bilen og inn på flyplassen.  Jeg gav han en klem når jeg kom frem og takket for masse god informasjon og sa jeg gledet meg til å sette i gang letingen. Som om jeg hadde behov for å poengtere hva som var min jobb i dette, eller at dette var en jobb.

En konflikt med denne kunden nå 2 måneder senere fikk disse følelsene til å komme tilbake igjen. Episoden og følelsene som jeg hadde gjemt ble dyttet frem i følelsesregisteret mitt. De blinket som den røde lampen som de var.

Jeg er nok sikker på at jeg tenkte tanken den gangen – han her kan du ikke jobbe for. Han her er det noe farlig med. Han her innehar en del av de trekkene du har på nei listen din over mennesker du vil matche med noen. Samtidig var jeg usikker på om dette var grunn nok til å bryte en kontrakt uten å miste inntekten min. Inntekten som var viktig for meg. Men det visste han kanskje? Eller gjorde han det?

Har jeg rett til å føle meg krenket? Eller overreagerer jeg bare?

Jeg ser viktigheten med å vite nå. Kunnskap om hva som er greit og ikke greit. Jeg ønsker ikke uklare linjer. Jeg ønsker klare regler for hva som er greit og ikke greit.

Jeg vil veldig gjerne høre deres tanker om dette.

Hel ærlig. Fordi jeg trenger å vite hva som er greit å ikke å gjøre. Hvis dette ikke er OK så bør jeg absolutt ha et punkt om dette i min kontrakt som forteller at slike tilnærmelser opphever kontrakten og tjenesten uten at kunden får pengene igjen.

Jeg kan ikke tvinges til å bli værende i et arbeidsforhold som ikke føles OK for meg,fordi jeg er avhengig av de pengene jeg får via jobben min. Eller kan jeg det? Hva har vi egentlig krav på av kompensjasjon når vi blir krenket på en slik måte, (hvis vi blir enige om at dette er krenkelse) for å ikke bli den tapende part?

 

3 Comments

  1. Syntes ikke det er greit. Dessverre må en regne med litt forskjellig av både kvinner å menn. Ville ikke likt det om jeg var på første- andre Date heller. Det blir innafor intimsona.

    1. Arebidsforholdet er avsluttet og han er svartelistet, men pengene mine skal jeg ha uansett. Jeg skal ikke tape penger på at han ikke kan oppføre seg. Det får heller bli en dyr lærepenge til han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *