Hvordan kan det være din skyld at andre behandler deg dårlig?

Hver eneste dag opplever single at følelsene de har investert får dårlig avkastning. Ofte kan de sitte igjen med en bitterhet og kanskje også sinne over å ha blitt behandlet dårlig av en person de valgte å stole på. Fra deres ståsted er det den andre som har skyld. Personen som fikk dem til å senke gitteret og slippe følelsene løs. Personen som lovet gull og grønne skoger og som sa de rette tingene, gang på gang, for å bekrefte det som ble fryktet. At det ikke var ekte. At personen ikke var ærlig. Så skjer det, og de sitter igjen med svarteper, og et gitter som nå er enda vanskeligere å bryte og enda høyere å klatre over.

Lar du andre behandle deg dårlig?

Du må ta ansvar for dine egne følelser og opplevelser.

Jeg er så privligert at jeg får innblikk i andre menneskers tanker og følelser hver dag. Jeg får historiene med bitterhet, smerte, og andre følelser på bakgrunn av dårlige erfaringer de har. Jeg kjenner meg igjen, jeg føler med de, men jeg gir dem kanskje ikke de tilbakemeldingene de ønsker. For hvem sin skyld er det egentlig? Hvem er ansvarlig for dine følelser og dine tanker? Hvem er ansvarlig for dine negative opplevelser i relasjon med andre?

Det er ingen som liker at jeg sier til dem at de selv er ansvarlig for det de opplever. Det er liksom ikke lov å si noe sånt til noen som har det vondt. Som har opplevd å bli sviktet. Men hvis man ikke tar tak i den virkelige årsaken så får man heller ikke den virkelige løsningen på problemet.

Hvor mye kjærlighet har du til deg selv, og hvor mye kjærlighet søker du fra andre?

Det er ofte her det glipper. Egenkjærligheten er ikke tilstede og det å føle seg elsket blir en oppgave som overlates til noen andre.

I en gruppe på facebook har en kvinne fortalt om sviket hun nettopp har opplevd. En mann hun til slutt valgte å stole på sviktet henne når det virkelig gjalt. Han feiget ut når de skulle flytte sammen. Når hun hadde tatt ned gitteret og stolte på han.  Hun får mange gjennkjennende svar. Hun får trøst og gode ord. Mange er enige med henne om at han er dust. En feiging. En som utnyttet hennes sårbarhet og hennes kjærlighet.

Men hvem sin skyld er det egentlig? Hvis vi drar vekk alle lagene og kommer til kjernen av problemet?

Å bli overgrepet av ukjente mennesker er man aldri skyld i selv, men når man lar noen man har blitt kjent med behandle en dårlig så må man ta sin del av kappen. Dette høres sikker beintøft ut, og det er helt sikker mange som ikke er enig med meg, men dette står jeg for og dette mener jeg. Det gjør jeg fordi jeg ser at ved å gjøre endringer så blir det nye resultater. Det blir gode trygge relasjoner med gjensidig respekt.

Se for deg dette scenarioet:

Du treffer en mann og viser deg fra din beste side. Dere ler masse, har gode stunder, du er morsom å være med, og han føler en herlig frihet til å få lov til å være seg selv. Ditt behov for å bli elsket kommer til syne i form av alt du gir av kjærlighet til han. Hver dag forteller du han hvor flott han er, og prøver å gi han alt det du søker etter selv. Bekreftelsesbehovet ditt er stort, men han ser det ikke enda.

Det han ser er en flott kvinne som gir masse av seg selv og som får han til å føle seg fantastisk. Så begynner han å gi igjen. Han deler av seg selv, forteller henne hvor flott hun er, hvor sterke følelser han har fått for henne. Hun begynner å stille spørsmål med følelsene han gir. Tror ikke på han. Har behov for å fortelle om alle de andre gangene hun har blitt sviktet. Han er ikke sånn sier han. Gjør det han kan for å vise henne at det han føler er ekte.

Du har åpnet den negative døren til relasjonen og vist han at det å være med deg, det vil kreve mye av han. Du har baggasje som ikke er pakket ut. Som du vil at han skal pakke ut for deg. Han begynner å tenke. Han begynner å kjenne på sine begrensninger.  Vil han klare dette? Elsker han henne høyt nok?

Elsk deg selv først. Alltid!

Vi har så lyst til at vi skal bli elsket som den vi er. Med våre feil og våre mangler. Men noen av våre laster er for tunge til at vi skal kreve at andre skal bære de for oss. Vi må bære de selv. Vi må pakke ut baggasjen og ta for oss det som tynger oss mentalt og fysisk. Det er ingen andres jobb å elske oss selv. Det er vår jobb. Det er vi som må styke oss selv til å ta vare på oss selv.

Mange skylder på foreldrene sine, og ja, selvfølgelig skal vi som er foreldre lære barna våre å elske seg selv, men hvor mange har egentlig forståelse for betydningen av det? Hvor mange forstår at det å fylle opp barn med kjærlighet kan bli en begrensning for dem senere hvis de ikke elsker seg selv?

Det er mange ting som skulle vært bedre i verden. Det er mange ting vi skulle ha forstått tidligere og lært oss hvordan vi skal gjøre. Det nytter ikke å klandre verden, foreldre, elskere eller andre. Det som er gjort og ikke gjort får man ikke gjort noe med. Fremtiden er din. Det er du som velger hvordan du skal bli behandlet videre. Det er du som bestemmer hvordan du skal behandle deg selv.

Jeg har gått stien. Banet vei for andre. Jeg vet hvordan det hele skal gjøres og jeg vet også hvor tøft det er å gjøre det.  Hvis du vil så kan jeg gi deg oppskriften jeg har brukt. Du skal få se hva jeg har gjort for å elske meg selv, sette grenser, tiltrekke andre typer menn enn jeg gjorde før.

Les mer her : Elsk deg selv på 30 dager!

PS: Dette kurset er ikke bare til kvinner. Det er også til menn. Alle kan ha godt av dette kurset som koster så lite at ALLE har råd til det! Klikk på linken over for mer informasjon – uforpliktende!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *