Jeg får trusler om anmeldelse ca en gang i måneden, men forrige uke tok det helt av!

Det er noe med det å tråkke folk på tærne. Det har sin pris. Det er likevel en pris jeg er villig til å ta, og i tillegg faktisk ikke sliter noe særlig med å ta heller. Jeg skjønner at folk ikke liker det når forventninger ikke innfris eller de får høre ting de ikke liker å høre. Det er så utrolig lett å rette pekefinger og skylde på noen andre, eller finne en måte å hevne seg på. Men jeg vet hva jeg driver med, så å prøve å saksøke meg på tullete grunnlag nytter ikke. Hadde vi bodd i USA så kanskje. 

2 tilfeller på en uke er min rekord.

I forrige uke ble jeg truet med saksøking hele to ganger. Hun ene ville ta meg til retten fordi hun ikke får tilbake penger for et medlemskap hun har kjøpt, og hun andre likte ikke noe jeg sa om henne og vil saksøke meg for ærekrenkelse. Begge disse har fått en ærlig tilbakemelding av meg om hva jeg tenker kan være årsaken til at de ikke har kjæreste i dag, og lagd et stort styr for å fortelle meg at det er mennene og meg det er noe galt med og ikke dem. Jeg skjønner at det er sårt, jeg skjønner at det kan skape motstand og sinne, men hvor mange ganger har ikke  jeg fortalt om hvordan jeg er, og hva jeg kan finne på å gjøre?  Hvor ærlig har ikke jeg vært om min tøffe væremåte og hvordan jeg tråkker folk på tærne når jeg mener det er nødvendig. Hvordan jeg er hun som forteller deg det ingen andre rundt deg forteller deg, men som du absolutt burde fått høre?

Jeg er ikke av de som kun gir råd når jeg blir bedt om det. Jeg gir tilbakemeldinger når jeg føler det er nødvendig fordi jeg vet at personen har et mål som ikke nås.  Når noen kontakter meg for å bestille en av mine tjenester så er det fordi de ikke har fått til kjærestejakten på egenhånd.

Om de pakker det inn i et klubbmedlemskap eller om de faktisk betaler meg for rådgivning går for det samme.

Og ja, jeg er fullstendig klar over at mange ikke er enige med meg. Jeg skiller meg ut av mengden. Jeg er ikke en rådgiver som er politisk korrekt eller som passer på hva jeg sier. Og ja, jeg har fått råd om å endre  meg for å bli bedre likt. For å få flere kunder. For å passe bedre inn i den norske normen av hvordan man skal oppføre seg.  Men jeg lytter ikke. Jeg er meg, jeg er unik og jeg er stolt av den personligheten jeg har i meg som jeg er tilfreds med selv.

Jeg har aldri startet med dette for å bli likt eller for å bli rik. Jeg har startet med dette for å skape resultater og gi kundene mine det de er ute etter.

Forskjellen er at når jeg får «gode» råd jeg ikke velger å lytte til, så takker jeg for rådene og aksepterer meningene rådgiverne har. Jeg lager ikke et helvetes drama styr hvor jeg bruker hersketeknikker som» jeg har vist mailen din til alle venninnene mine og de rister bare på hode av deg» eller » jeg har snakket med mange andre som sier at du ikke har peiling på hva du holder på med» osv

Lenge leve «galskapen».

Kongruens er viktig her. Du må stå for det du gjør. Du kan ikke tilpasse deg på bakgrunn av andres meninger fordi du skal bli bedre likt, eller folk ikke skal si at du er gal i hue. Jeg er ikke gal i hue, men jeg har en tankegang og en væremåte som skiller seg fra normen. Jeg har en væremåte som mange ser på som gal, fordi de har bestemt seg for hva som er rett og galt, og når jeg ikke handler slik de mener er rett så er jeg selvfølgelig gal.

De positive tilbakemeldingene på de rådene jeg gir hagler inn om dagen. Jeg ser enormt gode resultater hos single som lytter til meg og som gjør det jeg sier. Som ikke bare har betalt meg penger for å kunne si at de har prøvd alt, og at til og med jeg ikke kunne hjelpe dem. Man må gjøre en innsats selv. Du må skape endringen for å få et annet resultat. Jeg kan ikke trylle. Jeg kan ikke bare bestemme at alle single skal se på deg med andre øyne fordi du har betalt meg penger. Det finnes ingen enkle løsninger her i livet når man er ute etter en skikkelig skikkelig fin premie.

Galskapen i meg er stor. Det er den som motiverer meg og som hele tiden får meg til å ikke gi opp når ting er tøft. Det er den som holder meg fast når lysten i meg for å bli mer normal er stor. Når jeg vurderer å gi opp og bare ha det enkle livet som mange lever. Med en trygg inntekt, faste rutiner og de hverdagene som nabo 1 og nabo 2 lever.  Når jeg vurderer å å leve det livet mange som er glad i meg har tenkt mange ganger ville vært bedre for meg. Fordi de ikke ser verden med samme øyne som meg. De har ikke den fantastiske galskapen i seg som jeg har!

Jeg takker universet for galskapen i meg hver dag. Når jeg begynner å tenke feil, for meg, så takker jeg galskapen for at jeg lever. For at jeg ikke lyttet til alle andre og visnet i den hverdagen som de synes er best å leve. For at jeg stod i mot fristelsen om å gå vekk fra det fantastiske unike individet jeg er for å bli mer normal.

Så nei. Det nytter ikke å true meg med anmeldelser. På samme måte som det ikke nytter å prøve å overdøve den sannheten du vet jeg gir deg, ved å skylde på at jeg er gal.

Jeg må fortelle en historie, bare for å poengtere fakta her.

For tre år siden så var det en dame som klikket i vinkel på meg. Hun kalte meg alle mulige ufine fraser og var hysterisk fordi jeg satt henne på plass med et par ting. Hun ville gjøre ting på sin måte, selv om hun hadde bedt meg om hjelp. Hun fikk oppskriften og gjorde det nesten. Men bare nesten. Fordi frykten i henne ble for stor når hun var i ferd med å ikke få en mann hun ville ha. Hun mente bestemt at det hun hadde gjort ikke gjorde noe skade og at han ikke ville hatt henne uansett.

Jeg kjente meg så enormt igjen i det hun hadde gjort og sa rett til henne at grunnen til at jeg er singel nå, er fordi jeg gjorde det samme som deg, med en som var min drømmemann. Og etter det har jeg konsekvent fortalt kvinner å ikke gjøre den samme feilen. Hun stod på sitt, mente at siden jeg ikke hadde en mann så kunne jeg ikke belære henne, selv om hun hadde oppsøkt meg for hjelp.

Vi gikk hvert til vårt, og hun fortalte mange om sin dårlige erfaringer med meg. De fleste var helt enig med henne og fortalte at de hadde hørt om andre som også hadde samme erfaring og at jeg ikke var helt «god i hue».  Trudde jeg visste alt, men hadde ikke noen mann å vise til selv. At hun ikke måtte bry seg og helt sikkert hadde reagert riktig.

Men så en dag fortalte hun denne historien til en annen venninne. En venninne som ikke ville jatte med henne men hjelpe henne.

-Men kjære deg, hun har rett. Hadde du lyttet til henne så hadde han ikke blitt skremt på den måten.

Denne veninnen hadde noen uker tidligere snakket med en kamerat av denne mannen som hadde fortalt henne at han hadde reagert på desperasjonen hennes. At hun gav han for lite pusterom. Han hadde blitt redd og hun hadde ikke rukket å få blitt kjent med henne skikkelig før hun hadde skremt han vekk. Han trodde uten å vite, men det var nok til at han trakk seg unna.

Selvfølgelig måtte hun da si at det var måten jeg hadde sagt det på som var årsaken. At hvis jeg ikke hadde vært så frekk mot henne så hadde hun jo lyttet til meg. At jeg burde lære meg å være mere diplomatisk eller pedagogisk.

Men hun vet og jeg vet at hadde jeg sagt det på en hvilken som helst måte, så hadde hun uansett ikke gjort det som hun burde gjøre. Hun hadde heller ikke gått i seg selv for å innse at HUN er feilen. Det var ikke mennene som ikke ville ha henne, det var hun som ikke klarte å vise dem hvor bra hun var, slik at de ville ha henne.

Når du oppsøker meg for å få et resultat. La meg hjelpe deg få det resultatet.

La meg hjelpe deg ta tak i de hindringene jeg ser du har, som jeg kan hjelpe deg bli kvitt. Ikke gå i mot meg for å lindre din egen smerte.

Vil du ha en kjæreste? Vil du finne drømmemannen eller drømmedama? Er du klar for å forstå hva som er galt med deg for å bli den rette for den som du mener er rett for deg? Ja da må du ansette meg og betale for min hjelp for å få det til.  Du må bite i det sure eple og faktisk betale noen penger for å høre på negative ting om deg selv eller ting du gjør. Sykt? Ja, absolutt. Men sånn er det med galskapen. Den er helt forvridd kontra det man skulle ønske at var reelt.

Enden på visa er at hun i dag er lykkelig sammen med mannen i sitt liv. Hun gikk inn i seg selv, fikk hjelp av en dyktig coach til å ta tak i negativiteten i seg selv, og så kontaktet hun meg igjen og ba meg hjelpe henne. Hun er i dag en av de menneskene jeg er aller mest glad i og hun har brytet opp med alle de venninnene som jattet med henne for 3 år siden. Nytt nettverkt, ny tankegang og en flott mann.

Så hva med disse to damene som nå truet med saksøking i forrige uke. Jeg ønsker dem masse lykke til og håper de finner ut av ting. Det er ikke så mye annet jeg kan gjøre. Jeg vet hva de må gjøre for å få det resultatet de er ute etter, men hvis de ikke vil lytte og vil ha krig så får de krige med seg selv. Jeg har viktigere ting å holde på med i hverdagen min. Jeg har kunder som vil ha min hjelp, og lytte til meg, som jeg heller vil bruke tiden min på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *