Så gikk det til helvete igjen. Hva skjedde egentlig?

De møtes og det føles helt fantastisk. Det føles bedre enn noe annet. Uten hemninger. Uten betingelser. Begge føler seg så ekstremt levende. Han gir henne alt hun vil ha og hun vekker ting i han som han ikke har følt på veldig lenge. Det føles som om dette er det rette. Det som vil vare for alltid. Sjel har møtt sjel. Endelig. Men så skjer det noe. Den ene blir stille. Tankefull. Endrer seg. Den andre står igjen som et stort spørsmålstegn. Hva skjedde egentlig? Hvor gikk det galt?

Det føltes så perfekt der og da, men plutselig så var det over. Man sitter tilbake og forstår ikke hva som har gått galt.

Hva skjer egentlig når forelskelsesrusen dabber av?

Hver eneste uke blir jeg kontaktet av frustrerte single som ikke forstår hva som har skjedd. Hvordan det de følte var så bra plutselig ble til noe helt annet. Hvordan eventyret de var sikker på skulle få en fin slutt endte brått og brutalt.

Når man står i det selv, står man igjen et stort spørsmålstegn. Men jeg som står utenfra ser ofte ganske raskt hvor det gikk galt og hvorfor det gikk galt.

Når man møter noen er det lett å la seg rive med.  Man blir så rusa på den gode følelsen man kjenner og tenker med automatikk at når jeg føler det sånn, så må det være rett.

Samtidig er det utrolig mye som skal klaffe for at to mennesker skal være villig til å leve sammen i dagens samfunn. Det handler om forståelse for hverandres dype ønsker og behov. Og villighet til å dele disse helt ærlig med et annet menneske. Et menneske man nettopp kanskje har møtt og egentlig ikke har blitt skikkelig kjent med.

Min jobb som matchmaker er å være kjærlighetstolken i relasjonene som oppstår. Uansett hvor god jobb jeg har gjort med å karlegge de to partnene før jeg introduserer dem, vet man aldri hva som vil oppstå av følelser underveis. Frykt, sårbarhet og gammelt grums kan lett komme til overflaten. Ting man ikke vil dele med sin partner fordi man ikke vil miste ansikt eller frykter manglende forståelse.

Ingen er perfekte, samtidig lever vi i et samfunn der perfeksjon er vår image. Alt rundt oss bugner av perfeksjon og metoder for å få den perfeksjonen. Derfor er det ikke rart at vi går rundt å tenker at vi må være perfelte for å være bra nok.

Så når du står der naken og føler at du har gitt alt for mye alt for fort så kommer panikken raskt. Man vil flykte, rømme, komme seg vekk. Ikke være sårbare lenger. Hva om man har valgt feil og nå blir låst i noe man egentlig ikke vil være i? Hva om man ikke blir akseptert når hverdagen begynner å komme og det uperfekte kommer frem?

1000 tanker i hodet man ikke tør dele.

Når jeg snakker med kunder og kandidater føler de seg fri til å se det de føler og tenker. Det er ikke noe farlig å åpne seg til meg for jeg vil ikke dømme dem. Det er ikke meg de skal se inn i øynene hver dag for resten av livet. Jeg er bare en del av prosessen for å hjelpe dem få det beste resultatet.

Men det som skjer, når jeg får lov til å være en del av prosessen er at jeg får lov til å hjelpe dem bli tryggere på hverandre via meg. Jeg kan bekrefte eller avkrefte det de tenker og tror, om den personen de er i ferd med å forelske seg i. Jeg kan gi dem tryggheten om at de vil bli akseptert, slik som de er og at de ikke trenger å opprettholde en perfekt fasade.

Vi har en tendens til å dele hvor bra vi har det i begynnelsen av en relasjon. Hvor fint det er å ha møtt noen vi virkelig liker. Hvor godt personen får oss til å føle oss. Hvor sterke følelser man har og hvor bra dette virker. Vi roser hverandre hver eneste dag og bekrefter overfor den andre hvor bra vi synes at personen er.

Det er veldig farlig, selv om det føles rett å gjøre der og da. Hvorfor? Fordi det fortsatt er på det overfladiske og det som er bra. Vi vet ingenting om hvordan personen vil takle oss på en dårlig dag eller hvordan personen vil reagerer når rot eller uorden eventuelt kommer til oveflaten.

Vi tror vi gjør hverandre godt ved å fortelle hverandre hvor bra vi er, men det vi egentlig gjør er å gi hverandre en følelse av høye forvetninger i det skjulte.

Så kommer panikken.. hva hvis.. hva om…

Still de rette spørsmålene.

Jeg har fått min jobb pga min egen reise i mitt eget kjærlighetsliv. Forståelse av hva jeg gjorde feil og hva jeg måtte ordne opp i, har gitt meg en enorm kunnskap  som andre nå har nytte av. I tillegg til at jeg ved å starte å jobbe som matchmaker har fått innblikk i hva som virkelig er viktig å vektlegge.

Vi lever i et samfunn hvor single er lett tilgjenngelig. Via egne apper og datingsider for single, men også sosiale medier er mennesker tilgjenngelige rundt oss hele tiden. Det gir valgmuligheter, men det skaper også mange feil valg på feil grunnlag.

Vår standarmåte å møte noen er fortsatt å kjenne på kjemie og ta det som det kommer. Samtidig fører det til at vi ikke tar et dypdykk i relasjonen og fenometet «oss» på en skikkelig måte. Hvem er vi egentlig for hverandre og hva kan vi bli for hverandre? Hvordan kan jeg dekke dine eventuelle behov og hvordan kan du dekke mine? Hva vil du forvente av meg og hva forventer jeg av deg? Hva ønsker vi oss for livet videre og har vi de samme ønskene for fremtiden egentlig?

Det virker kanskje som litt for seriøse spørsmål litt for raskt. Samtidig er det slike spørsmål som gjør at man åpner seg opp på en annen måte. Man snakker ikke da lenger bare om hvor fint man føler det når man er sammen.  Man snakker om behov og ønsker. Man snakker mer om hvem man ER ikke bare hva man føler.

Hvis du har datet en person i flere måneder og ikke egentlig ved hva slags behov han har i hverdagen sin så har du ingen anelse om dere faktisk kan passe sammen. Du vet heller ikke om din væremåte gir den andre personen trygghet eller skaper panikk.  Derfor når det plutselig skjer noe, så står man igjen som et spørsmålstegn. Man forstår ikke hva man har gjort galt fordi man ikke har visst hva personen trenger. Det beste hadde vært hvis personen hadde kunne fortelle hva det var som vekket panikken, men ofte så vet ikke personen det selv heller. Det handler «bare» om følelser. De kommer ofte helt plutselig ut av det blå. Føles det som.

Det alltid noe som gjør at følelser skapes, og ved å lære å kjenne på hverandres behov tidlig vil man unngå det som plutselig skjer hos mange.

Lær deg om hvordan mennesker fungerer.

Når jeg treffer nye mennesker blir de ofte sjokkert over hvor raskt de åpner seg opp for meg. Jeg trenger kanskje å bare si noen setinger så får jeg hele livshistorien deres servert. Jeg har alltid vært sånn, men nå er jeg også flinkere til å vite hva dette gjør med menneskene som åpner seg opp for meg. Jeg har en forståelse for de følelsene som skapes når vi gir av oss selv på en måte som i ettertid kan føles for mye og for raskt.

For meg har kunnskap om hvem jeg er og hvem andre er, vært superviktig. Det å kunne tolke menneskers personlighetstrekk og klare å se om de er ærlige, komfertable, stresset, osv har hjulpet meg mye i å ha en åpen og ærlig dialog. Jeg ser også tvers gjennom de menneskene som har lært seg å skjule sine intensjoner og som sier det andre vil høre for å få det de vil ha.

Vi mennesker er lette å lure, hvis noen ønsker å fange oss i sitt nett. Derfor er kunnskap om våre personligheter og vårt tankesett noe vi burde hatt obligatorisk utdannelse i.

Jeg er heller ikke ferdig utlært. Gjennom samtaler med single lærer jeg hele tiden om nye utfordringer eller finner ut av ting jeg kan bli bedre på. Derfor mener jeg også at det ha de gode samtalene med mennesker rundt oss er så utrolig viktig for vår egen utvikling.

Hvis du ikke har råd til å ha en datingrådgiver eller matchmaker med i prosessen ved å finne den rette for deg, så invester i kurs som omhandler personlighet eller menneskelige relasjoner og kommunikasjon.

Bruk tid på å forstå deg selv og prøve å forstå andre mennesker for å bli dyktigere på å skape den gode og trygge relasjonen som er bassert på ærlig kommunikasjon og ikke opphetede fantastiske følelser. De gode følelsene skal være der, men man skal også kunne snakke om sine frykter og behov i samme setting.

Jeg har startet Prosjekt D for å gi single et fortrinn når det kommer til datingen. Ny gruppe starter opp 1 Mai.  Gruppen som startet 1 April er godt i gang, og utfordrer seg selv daglig med gode resultater. 30 nye får være med i Gruppe 2. Det er fortsatt noen plasser igjen hvis du vil være med.

Ellers kan du lese mer om meg og min matchmakingtjeneste her: www.anehagen.com

Er det noe konkret du lurer på så må du heller ikke nøle med å kontakte meg på [email protected]

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *